Hun var nydelig. Hun var fanstastisk. Hun var anderledes. Det var spennende og nytt. Løven hadde aldri sett henne før. Men den viste at; denne jenta skulle den tilbringe mer tid med.
Nå i dag er hun som en drøm og være med, løven vil gjøre alt for henne. Hun holder ut med denne skapningen da den har sine depprisive dager...Som stort sett er hver vinter. Kjenner det på kroppen nå at den ikke har det helt bra. Den føler seg som i ett bur. Men hun er der da jeg trenger hjelp. Alt jeg trenger er tid med henne, hun er alt for løven. Men det er det ingen andre enn jeg som skjønner. Nå er hennes løve i ett bur og føler seg sperret inne. De dagene kan bli tunge og lange for dem begge. Men hun skjønner seg på dette dyret. Løven vil rømme. Rømme til ett sted der ingen kan finne på ett kart, der løven kan leve livet sitt som den vil!
Det er vel ikke så mye å be om?
Løven vil ut..ut fra den onde sirkelen den har skapt seg selv. Kan ikke se, kan ikke føle, kan ikke puste. 2 år er 3 år for lenge i ett bur man ikke kan komme ut av. Løven kan titte ut av det lille vinduet fra rommet sitt og se fuglene fly. Lengter etter frihet, følsomhet og gress under potene.
Å kunne spre vingene sine og fly av sted fra ting du ikke ba om hadde vært fint, tenker løven.
Men de kan aldri finne ut av at løven lyver da den smiler og alle arrende den skjuler.
De kan ikke finne ut av hvor mye den prøvde. De kan ikke finne ut av hvor mange ganger den gråt. Alt den prøvde på var å gjøre det som var riktig, men de mente det var galt. Prøve dens beste var ikke godt nok.
Nok er nok...Den vil ut....Jeg vil ut.
