Hei..

Hei jeg heter jeanette...og dette er mitt liv...
Det begynnte greit da jeg var liten...
ingen bekymringer, ingen sorger...
Pappas lille kose jente, og mammas lille rusk....
Jeg vokste da opp og begynnte på skolen noe som jeg syntes var gøy..
mer eller mindre...gutta mobba meg...det var ikke så gøy..
gikk på søndre oppdalen til mitten av 2 klasse...
og da skulle jeg flytte til grue...komme i ny klasse som jeg hadde slekt i...
Å forlate den gamle klassen min var trist...for hadde fått så mange gode venner..
Men det og komme på en ny skole skulle vist forandre hele livet mitt...
jeg kom på skolen alle var greie mot meg...sånn litt i allefall...
De var en bråkete klasse...uvandt fra den andre klassen jeg gikk i...
Så jeg tokk en linjal og smelte den i bordet å ba dem om å være stille...
Linjalen gikk i 1000 knas og jeg fikk det på meg resten av barne skolen at jeg måtte erstatten
en ny fuckings linjal! Det var liksom det de hadde i mot meg...at jeg knuste en linjal! kanskje også at jeg var anderledes...jeg har vært et mobbe offer i 5-6 år...
men enda jeg ble mobbet så mye som jeg ble var broren min værst..han fikk ikke gå i fred på skolen og alle andre hakket på han uansett hva han gjorde....er vel sånn at de nye skal få gå igjennom....ikke nok med at tommy ble mobbet...så måtte jeg som en god lillesøster trøste min kjære store søster pga kjærlighets sorg....har vel altid vært en omsorgs person...
Har sett mamma og pappa gråte....ikke noe vakkert syn...de har sett meg gråte...men langt i fra så mye som jeg har gjort de siste årene...de har ikke lagt merke til meg, for at de har vært for opptatte med og hjelpe jone og tommy....Så jeg bare forsvant i mengden...
det var ikke før i 8 klasse de så meg litt..og testa meg for dysleksi,dyskalkoli og AD/HD...
jeg har alle 3 diagnosene...men det minner meg på at de alderig hjalp meg da jeg hadde det vanskelig på skolen...allerede som 4 klassing hadde jeg selvmords tanker....jeg skulle bygge en galge i hagen...og henge meg...det var mange som oppfordret meg til og gjøre det...
men jeg hadde ikke nok planker til og bygge en så dreit i det.....Legning ble vurdert i 7 klasse...oppdaget i 8ende og ble offisielt i 9ende...Bifil...
Kjærligheten har vel eglentig ikke engasjert meg så mye før nå i det seinere...for at jeg trenger noen som bryr seg om meg...
for at jeg alderig har hatt det før, og det er godt og ha noen som er der for deg...
på godt og vondt...Dette var nytt for meg og uvant...og det ble en slutt på det ettervært...
2 mnd og 5 dager varte det...noe som førte til at jeg ble ordentlig deppa...
Førte til at jeg ble selvskader...men hun var ikke den eneste grunden til at jeg skadet meg selv..
det var miljøt rundt i huset...vi hadde et veldig dårlig miljø...Pappa var/er sur heletiden...Mamma står på pappa sin side uansett hva...tørr ikke og si i mot lettere sagt...
Tommy er lat...Jone flytta ut... og jeg jobber ræva av meg for og tjene små penger til kontantkort!!!
Hjelpen som Mamma,pappa,jone og tommy fikk prega livet mitt også...jeg måtte ta hond av meg selv...bli selvstendig...for det var ingen som så meg...jeg var nemelig den lille frøkna som altid var blid og glad...som klarte seg selv og alderig klaget på noe som helst.. (unntak)
Men de så ikke den jenta som satt på rommet sitt og gråt mesteparten av tiden...som måtte finne ut av ting selv...som hadde det jævelig da ingen andre så på...Jenta som ikke spurte om hjelp...For hun klarte selv....Jenta som hørte på klovner i kamp med meningsfylte tekster...
Jenta som var veldig voksen av seg! mer enn normalt! Jenta som kunne bli sint men enda blid som en sol! jenta som satt på rommet aleine som oftest! Jenta som gråt seg selv i søvn....fordi hun følte seg tom...som at ingen var der for henne...jenta som satt på skolen og gråt..
de andre spurte hva det var...hun svarte ''Jeg føler meg så tom'' ... hun for ventet ikke at de andre skjønnte åssen den følelsen var...de gikk vidre istede for og trøste...
Den jenta...Den jenta er meg! Jeg får ikke den hjelpen jeg trenger...Jeg sliter på skolen..
Miljøet hjemme er ræva...Jeg bøster fortsatt ræva av meg for og tjene noen små kroner...
Får til og med ikke noenting av og til! det blir en vane sak at jeg må gjøre alt! som vanelig!
Barneskolen var ræva! Ungdoms skolen helt grei for jeg fikk venner! Miljøet hjemme forandrer seg ikke! jeg er den tøffe! jeg er den som ikke skal gråte! jeg er den som kan gjøre alt!
men faktume er at jeg er ikke den personen...Jeg er ikke tøff...Jeg gråter heletiden...jeg kan ikke gjøre alt...jeg er følsom,smart og sjenert...hva hjelper det da de andre ikke veit hvem jeg er??
Ingen ser meg som den jeg eglentig er! det er ikke det at jeg prøver og være noen andre enn meg selv...for jeg faller sånn sett naturlig på plass i skole miljøet...Men enkelte ting er vanskelig da man er stille endag og spørr alle om det er noe... Det er ingenting...bare rolig i forhold til det jeg pleier og være...det er godt og bare koble av litt...prøve i allefall...ikke alle som kan det...
spessielt ikke jeg...nå har jeg livet og tenke på...hva jeg skal søke vidre...hvor jeg skal bo neste år..kjæresten...venna mine...familien min ikke minst....jeg forsørger ikke akuratt familien min..
men hadde det vært lov med barne arbeid hadde jeg vell drivi med det også....
Jeg er opptatt av at alle andre skal ha det bra... drit i meg så lenge dem har det bra...
derfor gjør jeg som familien min sier for da blir det ro i huset og ikke noe mas...
Men hvis jeg ikke gjør noe så blir det bare mas og klunder for da gidder jeg nemelig ikke og gjøre noe...men da jeg gjør noe så ser de faen meg ikke at jeg har gjort no!
Dra til hælvete med dere...jeg klarer meg fint uten dere..jeg har gjort det i alle år!
så hvorfor ikke videre også.....Dere tror ikke at jeg klarer meg selv...men jeg skal vise dere!
jeg skal bli bedre enn dere i alt! jeg skal gi unga mine (hvis jeg får noen) MYE bedre oppdragelse enn dere har gjort med meg! jeg skal få et bra forhold til mine barn! noe som dere alderig har hatt med meg! mine barn skal komme til meg og ikke skamme seg! noe som dere alderig lærte meg! Takk for en dårlig oppdragelse mamma og pappa....kunne ikke klart dette uten dere.....
Takk skal du ha tommy for at du stjal oppmerksomheten fra meg...
Samme gjeller deg jone...er ikke borte du heller....
Men også takk til hjelpen jeg har fått av jone...hu er den som faktisk har prøvd og bry seg litt om meg....og om hva som skjer rundt meg....som driter i legningen min og bare aksepterer meg for den jeg er......jeg er glad i deg søsstern...takk skal du ha!
Av og til virker det som at du er den eneste som ser meg....du så at jeg hadde det jævelig da aina slo opp med meg...det gjorde ingen andre i familien..du var den som hjalp meg med og komme over henne...du er den som spørr av og til om det går bra....du er den som stiller opp...
Takk for at du ser meg...

- Jeanette Lien (Den som ikke ble sett)